Hvordan gjenkjenne ADHD hos voksne?
Vansker med konsentrasjon, impulsivitet og problemer med organisering kan ha sitt opphav i ADHD – en lidelse som ofte forblir udiagnostisert helt til voksen alder.
ADHD, altså hyperaktivitetsforstyrrelse med oppmerksomhetssvikt, er en nevroutviklingsforstyrrelse. Dette betyr at symptomene begynner i utviklingsperioden, men de går ikke alltid over når barndommen er avsluttet. Hos noen vedvarer utfordringene knyttet til ADHD også i voksen alder, selv om uttrykket kan være mindre tydelig enn hos barn. En voksen pasient viser ikke alltid synlig motorisk hyperaktivitet – oftere oppgir vedkommende vedvarende problemer med konsentrasjon, organisering, planlegging og impulskontroll.
Hvordan viser ADHD seg hos voksne?
ADHD hos voksne kan påvirke fungeringen i arbeidslivet, familielivet og det sosiale livet. Typiske utfordringer omfatter å utsette oppgaver, problemer med å fullføre aktiviteter man har startet, å miste viktige ting, å glemme avtaler og frister, vansker med å holde orden samt en følelse av vedvarende spenning eller indre uro. Noen opplever også impulsive beslutninger, å avbryte andre, vansker med å vente tålmodig eller rask frustrasjon. Enkeltstående symptomer betyr imidlertid ikke nødvendigvis ADHD — det avgjørende er at de vedvarer over tid, hvor uttalte de er, og hvordan de påvirker hverdagen.
ADHD-symptomer deles vanligvis inn i to grupper. Symptomer på oppmerksomhetssvikt er blant annet at man lett blir distrahert, har vanskelig for å holde oppmerksomheten på mindre interessante oppgaver, gjør slurvefeil, har problemer med å organisere og planlegge arbeidet, glemmer hverdagslige gjøremål og unngår oppgaver som krever lengre mental innsats. Hyperaktivitet og impulsivitet viser seg hos voksne oftere som indre uro, vansker med å slappe av, overdreven snakking, at man avbryter andre eller tar forhastede beslutninger.
Mange med ADHD beskriver også vansker med å regulere følelser — rask utålmodighet, irritabilitet eller sterke reaksjoner på kritikk — og med å disponere tiden. Karakteristisk kan også hyperfokus være: full innlevelse i en interessant oppgave samtidig som det er vanskelig å komme i gang med rutinepregede gjøremål.
Hvorfor blir ADHD noen ganger først oppdaget i voksen alder?
Mange voksne med udiagnostisert ADHD utvikler gjennom årene sine egne kompenserende strategier. Det kan være rigide oppgavelister, arbeid under press i siste liten, å unngå enkelte plikter eller å lene seg for mye på hjelp fra nære personer. Slike mekanismer kan fungere lenge, men de kan slutte å være tilstrekkelige ved større belastning i arbeidslivet, jobbskifte, studiestart, foreldreskap eller økt stress. Da begynner symptomene, som tidligere delvis var skjult, å gjøre det tydelig vanskeligere å fungere i hverdagen.
ADHD-symptomer i voksen alder overlapper ofte med andre problemer, som angstlidelser, depresjon, søvnforstyrrelser eller rusmiddelmisbruk. Noen ganger er det nettopp disse vanskene som er den første grunnen til å oppsøke en spesialist, og ADHD blir først avdekket under utredningen. På den annen side kan konsentrasjonsproblemer skyldes langvarig stress, utmattelse eller nedstemthet — derfor er en grundig differensialdiagnostisk vurdering så viktig.
Hvordan foregår ADHD-utredning hos voksne?
Diagnostisering av ADHD hos voksne krever en helhetlig vurdering. Det finnes ingen enkelt laboratorieprøve, bildeundersøkelse eller psykologisk test som alene kan bekrefte eller utelukke ADHD. En grundig psykiatrisk samtale, analyse av aktuelle symptomer, vurdering av funksjon i ulike livsområder samt kartlegging av utviklingshistorien, inkludert symptomer som var til stede i barndommen, er av stor betydning. Avhengig av den kliniske situasjonen kan også nevropsykologisk utredning og vurdering av andre mulige årsaker til vanskene være nyttig, som søvnforstyrrelser, angst, depresjon eller stressbelastning.
Opplysninger fra barndommen er nyttige i utredningen: skolevitnemål med lærernes kommentarer, beskrivelser fra foreldre eller søsken og observasjoner fra nærstående i voksenlivet. Det er lurt å ha dette klart før timen. Den psykologiske utredningen kan omfatte spørreskjemaer, tester av oppmerksomhet og eksekutive funksjoner samt en personlighetsvurdering, som gjør det mulig å ta hensyn til andre mulige årsaker til vanskene.
Hva kan en diagnose gi?
En ADHD-diagnose i voksen alder gjør det ofte mulig å se mangeårige vansker i et nytt lys og forstå dem bedre. Oppfølgingen tilpasses individuelt — den kan omfatte psykoedukasjon, psykoterapi, særlig kognitiv atferdsterapi, opplæring i praktiske strategier for organisering og, når det er indisert, medikamentell behandling som følges opp av en psykiater.
ADHD hos kvinner
Hos kvinner forløper ADHD oftere med overvekt av oppmerksomhetsvansker enn av hyperaktivitet, og vanskene blir ofte i årevis tilskrevet distraherthet, angst eller utmattelse. Mange kvinner kompenserer intenst for symptomene, f.eks. med perfeksjonisme og overdreven kontroll, noe som kan føre til langvarig utmattelse og nedstemthet. Det hender at en kvinne først begynner å mistenke ADHD hos seg selv etter at barnet hennes har fått diagnosen.
Hvordan forbereder du deg til utredningen?
Før timen er det lurt å skrive ned de viktigste vanskene og situasjonene de oppstår i, og samle opplysninger om skolegangen — vitnemål, vurderinger, foreldrenes minner. Det er også lurt å forberede en liste over legemidler du bruker og opplysninger om søvnen, og hvis du tidligere har fått psykiatrisk eller psykologisk behandling, ta med dokumentasjonen fra denne.
ADHD-utredning hos ProfessMed
Hos ProfessMed utføres ADHD-diagnostikk hos voksne av et team bestående av psykiater og nevropsykolog. En slik tilnærming gjør det mulig å se både på de kliniske symptomene og på pasientens kognitive fungering. Målet med diagnostikken er ikke bare å stille en diagnose, men også å fastslå hva som ligger bak de opplevde vanskene og hvilken oppfølging som vil være mest hensiktsmessig. Mer informasjon om den diagnostiske prosessen ved ADHD og tilgjengelige timer finner du på spesialitetssiden eller ved å kontakte resepsjonen ved ProfessMed.