Når bør du oppsøke en nevrolog med hodepine?

De fleste hodepiner er av spenningskarakter, men enkelte signaler bør føre til en konsultasjon hos spesialist. Vi forklarer hva du bør være oppmerksom på.

Hodepine er en av de vanligste plagene som pasienter oppsøker lege for. Hos mange pasienter er den primær, oftest av spennings- eller migrenetype, og betyr ikke at det foreligger en livstruende sykdom. Tilbakevendende hodepine kan likevel i betydelig grad gjøre det vanskeligere å fungere i hverdagen, sove, arbeide og konsentrere seg. En nevrologisk konsultasjon er særlig nyttig når hodepinen er hyppig, endrer karakter, ikke responderer på tidligere behandling, eller når det er behov for å systematisere utredningen og velge en trygg behandlingsstrategi.

De vanligste typene hodepine

De fleste hodepiner er primære, det vil si at de ikke skyldes en annen sykdom. Den vanligste er spenningshodepine — tosidig, trykkende, av mild eller moderat styrke, ofte forbundet med stress, tretthet eller langvarig arbeid foran datamaskinen. Migrene opptrer vanligvis anfallsvis: smerten er pulserende, ofte ensidig, forverres ved anstrengelse og kan ledsages av overfølsomhet for lys og lyd, kvalme eller oppkast. Hos noen pasienter innledes anfallet av en aura, f.eks. flimrende flekker foran øynene.

Sjeldnere, men svært karakteristisk, er klasehodepine — ekstremt sterk, ensidig smerte rundt øyet som varer fra et kvarters tid til flere timer, ledsaget av tåreflod, rødt øye eller rennende nese på samme side. Anfallene kommer i serier, ofte på omtrent samme tid av dagen eller natten.

En egen gruppe utgjør sekundær hodepine, som er et symptom på et annet problem — f.eks. infeksjon, høyt blodtrykk, bihulesykdom, skade og i sjeldne tilfeller også forandringer i hjernen. En vanlig, men undervurdert årsak til langvarige plager er medikamentoverforbrukshodepine: når anfallsmedisin tas mange dager i måneden, kan hodepinen bli stadig hyppigere.

Varselsymptomer — når du ikke bør vente

Det finnes situasjoner der hodepine krever rask medisinsk vurdering. Dette gjelder særlig plutselig, svært kraftig hodepine, ofte beskrevet som «den verste i livet», hodepine etter hodeskade, hodepine med feber og nakkestivhet, samt hodepine med nevrologiske symptomer: synsforstyrrelser, talevansker, føleforstyrrelser, nedsatt muskelkraft, balanseforstyrrelser, forvirring eller bevissthetstap. Også hodepine som gradvis tiltar over dager eller uker, samt hodepine som oppstår for første gang etter fylte 50 år, er bekymringsfull. I slike tilfeller bør man ikke begrense seg til egenbehandling.

Hvordan foregår en nevrologisk konsultasjon?

Under konsultasjonen gjennomfører nevrologen en grundig anamnese: spør om hvor smerten sitter, hvor intens den er, hvor lenge den varer, hvor ofte den oppstår, ledsagende symptomer, mulige utløsende faktorer, brukte legemidler og samtidige sykdommer. En nevrologisk undersøkelse er også viktig, da den gjør det mulig å vurdere blant annet sensibilitet, muskelstyrke, reflekser, koordinasjon og funksjonen til hjernenervene. Avhengig av det kliniske bildet kan legen anbefale tilleggsundersøkelser, for eksempel laboratorieprøver eller bildediagnostikk, men ikke all hodepine krever CT eller MR.

Hodepinedagbok

Ved diagnostikk er en hodepinedagbok til stor hjelp. Det er lurt å notere dato og klokkeslett for når smerten oppstår, varighet, intensitet, lokalisasjon, ledsagende symptomer, mulige utløsende faktorer, hvilke legemidler som er tatt og hvor effektive de har vært. Slik informasjon gjør det lettere å skille mellom migrene, spenningshodepine, hodepine som skyldes overforbruk av smertestillende legemidler og andre årsaker til plagene. Dagboken gjør det også mulig å vurdere om behandlingen gir reell bedring, og om det er nødvendig å justere den.

Behandling av hodepine

Behandlingen avhenger av typen hodepine. Den omfatter vanligvis anfallsbehandling, altså å stoppe anfallene, og ved hyppige plager også forebyggende behandling, som har som mål å redusere antall dager med hodepine. Regelmessig søvn, tilstrekkelig væskeinntak, måltider til faste tider, fysisk aktivitet og å begrense utløsende faktorer spiller en viktig rolle. Hos pasienter med medikamentoverforbrukshodepine er det avgjørende å gradvis redusere bruken av anfallsmedisin under oppfølging av lege.

Ved kronisk migrene, det vil si hodepine minst 15 dager i måneden, kan nevrologen også vurdere andre forebyggende metoder, blant annet behandling med botulinumtoksin type A. Ved enkelte typer smerte, f.eks. nevralgi i bakhodenerven (occipitalnevralgi), brukes nerveblokader. Legen velger metode etter å ha vurdert sykdomsforløpet og behandlingen så langt.

Hva kan utløse migreneanfall?

Et migreneanfall har ofte en bestemt utløsende faktor. Hos ulike personer kan dette blant annet være for lite eller for mye søvn, å hoppe over et måltid, væskemangel, alkohol, sterkt stress eller plutselig avslapning etter en periode med spenning, hormonelle endringer knyttet til menstruasjonssyklusen, sterkt lys eller sterke lukter. En hodepinedagbok hjelper deg å kjenne igjen dine egne utløsende faktorer og — der det er mulig — unngå dem.

Hodepine og smertestillende legemidler

Smertestillende legemidler som tas for ofte, kan i seg selv opprettholde hodepinen. Risikoen gjelder særlig når vanlige smertestillende brukes 15 eller flere dager i måneden, og triptaner eller kombinasjonspreparater 10 eller flere dager i måneden, over lengre tid. Hvis du tar smertestillende stadig oftere, er det lurt å snakke med en nevrolog om det i stedet for å øke dosene på egen hånd.

Nevrologisk konsultasjon hos ProfessMed

Det er verdt å bestille en nevrologisk konsultasjon hos ProfessMed dersom hodepinen kommer tilbake, blir sterkere, endrer karakter eller vekker bekymring hos pasienten. Nevrologen hjelper med å fastslå den mest sannsynlige årsaken til plagene, planlegge videre diagnostikk og velge behandling tilpasset typen smerte og den generelle helsetilstanden. Time hos ProfessMed kan bestilles via ZnanyLekarz eller per telefon på +48 58 380 24 25.