Psykiater, psykolog, psykoterapeut – hvem bør du oppsøke?

Terminologien kan være forvirrende. Vi forklarer forskjellene mellom spesialister innen psykisk helse og gir råd om når du bør velge hvem.

Innen psykisk helse finnes det flere grupper spesialister, og deres kompetanse blir ofte forvekslet. Psykiater, klinisk psykolog og psykoterapeut kan arbeide med pasienter som opplever lignende utfordringer, men rollene deres er ikke de samme. Å forstå disse forskjellene gjør det lettere å velge riktig diagnostisk og terapeutisk forløp, særlig når symptomene gjelder humør, angst, konsentrasjon, søvn, relasjoner, stressbelastning eller vansker i daglig fungering.

Psykiater

En psykiater er lege med spesialisering i psykiatri. Det betyr at vedkommende kan vurdere pasientens psykiske tilstand i en medisinsk sammenheng, diagnostisere psykiske lidelser, rekvirere nødvendige undersøkelser, skrive ut legemidler og følge opp medikamentell behandling. En psykiatrisk konsultasjon er særlig viktig ved mistanke om depresjon, angstlidelser, ADHD, bipolar lidelse, psykose, søvnforstyrrelser, uttalte somatiske symptomer med mulig psykisk årsak, eller når symptomene i betydelig grad gjør arbeid, studier, relasjoner og daglig fungering vanskelig. Psykiateren kan også anbefale psykoterapi eller psykologisk utredning som en del av videre oppfølging.

Psykolog og klinisk psykolog

En psykolog er en person som har fullført et psykologistudium. Psykologen kan gjennomføre konsultasjoner, gi psykologisk støtte og utføre psykologisk utredning. En klinisk psykolog er en psykolog som i tillegg har fullført en spesialisering i klinisk psykologi og først og fremst arbeider med utredning av og hjelp til personer med psykiske lidelser og sykdommer som påvirker den psykiske fungeringen.

En klinisk psykolog er en spesialist innen psykologi. Vedkommende arbeider med vurdering av pasientens psykiske, emosjonelle og kognitive fungering. En klinisk psykolog kan gjennomføre psykologisk utredning, utføre psykologiske og nevropsykologiske tester og vurdere blant annet oppmerksomhet, hukommelse, eksekutive funksjoner, symptomtrykk samt hvordan pasienten fungerer på ulike livsområder. En klinisk psykolog er ikke lege og forskriver ikke medisiner. Rollen er særlig viktig når det er behov for en grundig psykologisk vurdering, for eksempel ved utredning av ADHD hos voksne, kognitive vansker, stemningslidelser, angstlidelser eller følger etter nevrologiske sykdommer.

Psykoterapeut

En psykoterapeut driver psykoterapi, det vil si en strukturert behandlingsform basert på regelmessige samtaler og arbeid med bestemte psykiske vansker. En psykoterapeut kan være psykolog, lege eller en person med annen høyere utdanning som har fullført eller er i gang med spesialisert psykoterapiutdanning. Psykoterapi kan blant annet være til hjelp ved angstlidelser, depressive lidelser, relasjonsvansker, spiseforstyrrelser, stressreaksjoner, traumatiske erfaringer og langvarige emosjonelle problemer. En psykoterapeut forskriver ikke legemidler, med mindre vedkommende samtidig er lege med nødvendige fullmakter.

Psykoterapi kan foregå innenfor ulike retninger, f.eks. kognitiv atferdsterapi, psykodynamisk terapi eller systemisk terapi. De skiller seg fra hverandre i arbeidsmåte og i hvor lenge terapien varer, men felles for dem er at de bygger på regelmessige samtaler og en terapeutisk relasjon. Det er lurt å spørre terapeuten om utdanning, terapeutisk retning og om vedkommende får veiledning (supervisjon).

Hvem bør du oppsøke først?

Det er særlig grunn til å oppsøke psykiater når symptomene er uttalte, har vart i mange uker, tydelig gjør det vanskelig å arbeide eller studere, når det oppstår søvn- eller appetittforstyrrelser eller tanker om at livet ikke er verdt å leve, eller når psykoterapien så langt ikke har gitt bedring. En psykologisk eller psykoterapeutisk konsultasjon kan være et godt første steg ved vansker i relasjoner, livskriser, sorg eller langvarig stress, hvis symptomene ikke er svært uttalte.

Når problemet gjelder konsentrasjon, hukommelse eller mistanke om ADHD, er det ofte behov for både psykiatrisk konsultasjon og psykologisk utredning. Valget av første spesialist er ikke endelig — hver av dem vil ved behov vise pasienten videre.

Hvordan foregår første time hos psykiater?

Den første psykiatriske konsultasjonen er først og fremst en samtale. Legen spør om nåværende symptomer, når de begynte og hvor sterke de er, søvn, appetitt, tidligere sykdommer, legemidler og bruk av nytelses- og rusmidler, samt om livssituasjonen og familiesituasjonen. På dette grunnlaget gjør legen en foreløpig vurdering av problemet, foreslår videre oppfølging — f.eks. behandling, psykoterapi eller psykologisk utredning — og avtaler en kontrolltime. Timen innebærer ingen undersøkelse du trenger å være redd for.

Trenger man henvisning til psykiater?

Nei. Du kan oppsøke psykiater uten henvisning — både privat og gjennom det polske helsefondet (NFZ). Du kan også bestille time hos psykolog eller psykoterapeut ved en privat klinikk uten henvisning.

Når trenger man akutt hjelp?

Hvis det oppstår selvmordstanker, planer om å skade seg selv eller andre symptomer som krever øyeblikkelig hjelp, bør du ikke vente på en planlagt time. Ved livsfare må du ringe nødnummeret 112 eller oppsøke mottaket ved et psykiatrisk sykehus eller legevakt / akuttmottak. Døgnåpen støtte tilbys også av Centrum Wsparcia dla Osób Dorosłych w Kryzysie Psychicznym (støttesenter for voksne i psykisk krise): 800 70 2222.

Samarbeid mellom spesialister

I mange situasjoner gir samarbeid mellom flere spesialister de beste resultatene. For eksempel kan en psykiater stå for den farmakologiske behandlingen, en klinisk psykolog gjennomføre en grundig utredning, og en psykoterapeut hjelpe pasienten med langsiktig arbeid med symptomer, atferdsmønstre og emosjonsregulering. Ikke alle pasienter trenger alle disse formene for hjelp samtidig, derfor bør valg av behandlingsforløp avhenge av typen symptomer, hvor alvorlige de er, hvor lenge de har vart, og hvilken innvirkning de har på hverdagslivet. Hos ProfessMed kan pasienten benytte seg av konsultasjoner hos spesialister innen psykisk helse og tilpasse videre oppfølging til sitt kliniske problem.