Dysfagi er vansker med å føre mat eller drikke fra munnen ned til magesekken. Det viser seg blant annet ved at man setter maten i halsen, hoster når man spiser, eller kjenner at maten blir liggende i svelget. Ubehandlet kan dysfagi føre til aspirasjonslungebetennelse, dehydrering og underernæring.
Svelgevansker (dysfagi) — logopedisk vurdering og rehabilitering
Dysfagi er vansker med å føre mat eller drikke fra munnen ned til magesekken. Det viser seg blant annet ved at man setter maten i halsen, hoster når man spiser, eller kjenner at maten blir liggende i svelget. Ubehandlet kan dysfagi føre til aspirasjonslungebetennelse, dehydrering og underernæring.
Om problemet
Svelgevansker oppstår ofte etter hjerneslag, ved nevrologiske sykdommer (f.eks. Parkinsons sykdom, multippel sklerose, amyotrofisk lateralsklerose), etter operasjoner og strålebehandling i hode- og halsområdet, og hos eldre.
Vurderingen av svelgevansker omfatter funksjonell utredning og svelgeprøver med mat. Den gjør det mulig å fastslå typen dysfagi, velge trygg konsistens på mat og drikke og planlegge rehabiliteringen.
Svelgerehabilitering omfatter øvelser, teknikker og stillinger som gjør det lettere å svelge trygt, og tilpasning av kosten. Logopeden legger planen ut fra resultatene av vurderingen.
Vanligste symptomer
- setter maten i halsen eller hoster når du spiser eller drikker
- følelse av at maten blir liggende i svelget
- endret stemme («våt», hes stemme) etter måltidet
- måltidene tar lengre tid, og du unngår enkelte matvarer
- gjentatte lungebetennelser eller utilsiktet vekttap
Når bør du oppsøke lege
- når du gjentatte ganger setter maten i halsen ved måltider
- etter hjerneslag eller ved nevrologisk sykdom, når det oppstår vansker med å spise
- etter behandling for kreft i hode og hals
- straks — når maten har satt seg fast og verken kan svelges eller hostes opp, eller ved pustebesvær